Sosialhumanisme er et begrep som betegner den sosialfilosofi og ideologi som danner grunnlaget for Sosialhumanistene som organisasjon. Innen tenkningens historie skiller denne retningen seg fra den mer tradisjonelle humanistiske praksis ved at det settes tydeligere fokus på mennesket som samfunnsindivid.

I sosialhumanismen anses det at det enkelte individs velferd og trygghet er knyttet til et sosialt system. Dette er et sosiologisk perspektiv, og innebærer at man i egenskap av sin plass i en gruppe virker til det beste for denne. Dette solidaritetsaspektet gjelder også mellom grupper, samfunn og nasjoner.

Satt opp mot andre retninger det er nærliggende å sammenligne sosialhumanismen med, så er det naturlig å se sosialhumanismen som en mer sosiologisk og formålstjenlig retning.

Sosialhumanismens hovedmål er det enkelte individs velferd i et inkluderende samfunn. Denne velferden inkluderer forestillingen om frihet, likestilling, toleranse, sosial rettferdighet og et økologisk og materielt grunnlag for utvikling av kultur.

Sosialhumanismens prinsipper veiledes av bestemte teoretiske antakelser: (1) at det enkelte individ er et produkt av arv og miljø, (2) at det eksisterer som et samspill av sosiale forhold, (3) at menneskets utvikling hviler på og realiseres innenfor visse sosiale forutsetninger og (4) at sosiale forutsetninger avhenger av et økologisk og materielt grunnlag og fellesskapets tilgang til og nyttiggjøring av dette.